Og når en nøkkelperson som Sørby føler at han må trappe ned, oppdager man at «dugnadsideologien» kan vise seg å være ganske skjør. 

- Det går smått med rekrutteringen av nye frivillige til arbeidet i Storås, medgir Aksel Bogstad som i en årrekke har vært oppmann for dugnadsfolket i Storås.

Overlevere «før jeg dør»

Per Sørbys kompetanse har i alle år vært kritisk nødvendig. Riktig nok er det behov for friske krefter så å si over alt i Storås. Men akkurat på Sørbys felt kreves en del ekstra. For her handler det om å skjøtte et rundt 5 kilometer langt småintrikat system av vannledninger, el-kabler, pumpehus, rør og koblinger - alt til en kostnad på minst 50 millioner kroner. 

- Men jeg har ikke tenkt å rømme skuta på dagen. Jeg ønsker bare at vi kan få tak i en yngre pensjonist enn meg selv, en med litt teknisk innsikt og lyst til å gjøre en innsats her, sier Sørby. 

Han strever litt ekstra nå som han må ta seg fram med stokk over alt. Sørby proklamerer at han i hvert fall skal å lære opp nestemann - «før jeg dør», som han frisk uttrykker det.

Vi møter han sammen med den harde kjernen i Storås - foruten han selv Tom Horntvedt, Yngvar Harm og altså Aksel Bogstad. 

Det er ikke godt å si hva Storås hadde vært uten disse ildsjelene, som gjennom åra har lagt ned tusenvis av dugnadstimer og gjort anlegget til en bejublet skiarena i store deler av ski-Norge.

Stadig færre å spørre

Selv om det er vedlikeholdsoppgaver å ta fatt på året rundt, er det når vinteren nærmer seg at det drar seg til.

- Hvis det er ti minusgrader og snøproduksjonen ikke kommer i gang, er det full krise. Da må det være noen å alarmere. I alle år har det vært Per. Eller Tom - hvis det har handlet om enkle ting, sier Bogstad. 

Å mobilisere folk til å gå vakt under snøproduksjonen, har gått noen lunde greit. 

- Men vi merker at det år for år blir stadig færre å spørre, sier Bogstad. Alt for mange pensjonister henfaller til kos - kos i syden, kos på hytta, kos i tv-kroken. All denne «kosingen» er usunn!

Nei, 60-åringene må komme seg ut av godstolen, lyder det samstemt fra kjernetroppen. Livet forlenges med noen oppmøter og friske tak i Storås.

- Alle er hjertelig velkomne, særlig de fra bondeslekt, legger Horntvedt til for egen regning. De har som regel fått med seg de grunnleggende praktiske ferdighetene.