Foto_jødisk museum[1]

Familien Sachnowitz rives brutalt ut av et etter forholdene trygt oppholdssted denne skjebnesvangre dagen. Gården kjøpte Israel Leib Sachnowitz i datteren Ritas navn i september 1940. Han ante hva jødene hadde i vente. 

Av familien på ni var fem brødre på gården sammen med sin far, Israel. Lensmann Gran beordret flokken inn i øvrighetens kjøretøyer, hvorpå turen gikk til Berg fangeleir på Sem, beryktet for sin brutalitet og kynisme. 

Artikkelen ble først publisert i Stokkemagasinet 1/24

Mirakuløs overlevelse

Dette var første etappe på dødsreisen for flere hundre jøder. Nøyaktig en måned seinere stuves 529 av dem ombord i D/S Donau med kurs for Tyskland og Hitlers utryddelsesfabrikker. Blant dem hele Sachnowitz-familien.

Tragedien rammet hardt. Bare guttene i familien unngikk den første utvelgelsesprosessen. Tre søstre og faren ble umiddelbart drept i Auschwitz' gasskamre. 

På mirakuløst vis overlevde Herman det jordiske helvetet i Auschwitz. Han skriver i sin bok at han reddet seg ved å lyve på seg en bakgrunn som trompetist. Dermed ble han tatt inn leirorkesteret.

Broren Frank som bare var 17 år gammel da han ble sendt til Auschwitz, ble derimot en av de over hundre europeiske jødene som ble valgt ut til et av nazistenes groteske eksperimenter. En rekke fanger ble gasset ihjel og senere kokt for å lage en skjelettsamling.

Skjermbilde 2024-01-24 kl

Velintegrerte jøder

Før krigen bodde om lag femti personer av jødisk herkomst i Vestfold, inkludert Sachnowitz-familien. De var en velintegrert og respektert del av lokalsamfunnet. Familiens historie skrev seg tilbake til Russland, men under en av pogromene bestemte Israel Leib seg for å flykte. 

I Larvik kom det etter hvert til en stor barneflokk: Martin, Elias, Samuel, Maria, Rebekka, Rita, Frida, Frank og Herman. Familiens forretninger gjorde det bra og de deltok i lokalsamfunnets kulturelle aktiviteter.

Sachnowitz-familiens skjebne var dessverre en av mange. De 773 jødene som ble deportert fra Norge til utryddelsesleirene, utgjorde 53 prosent av den norske jødiske befolkningen. I småbyer som Larvik var prosentandelen enda høyere. Gestapo-kontoret i Larvik var svært aktivt, og Sachnowitz-familien ble offer for denne økte oppmerksomheten.

Skjermbilde 2024-01-24 kl

Historien om Sachnowitz-familien minner oss om de uhyggelige konsekvensene av nazistenes jødeforfølgelse og gir et ansikt til de som mistet livet i denne mørke perioden i moderne historie. 

Etter krigen ble det reist tiltale mot lensmann Gran og Tønsbergs politimester John Tryggve Fehn. Retten var imidlertid i tvil om Gran visste at han hadde opptrådt rettstridig i det han hadde gjort og frifant ham for de alvorligste tiltalepunktene. 

For medlemskap i NS og arrestasjoner av motstandsmenn som ble torturert, fikk han ett års fengsel, ifølge en kronikk i VG skrevet av Ståle Dingstad. 

Kilder bla Digitalarkivet og Herman Sachnowitz´ bok: Det angår også deg