Den "bor" i Stokke, men du har knapt sett den: Verdens sprekeste serieproduserte motorsykkel.

Reportasjen er tidligere publisert i Stokkemagasinet 3/26

- Jeg kjører den andektig, som det sømmer seg med en motorsykkel som er kirkelig velsignet, humrer Bjørn Olaf Lervik. 

Han tuller ikke. Blar fram og tilbake på iPhonen. Så finner han videosnutten fra Arendal kirke. Den viser en av “hans” solgte  Boss Hoss-sykler buldrende gjennom kirkens midtgang fram til presten framme i korpartiet.

Den residerende denne dagen var selv en “sykkel-frelst”, derfor ble det slik, legger Lervik til. Han er ikke så rent lite fornøyd med at motorsyklene han selger, har fått kirkelig anerkjennelse.

I Motor Services lokaler står flere av dem. Svære, feite, kunstferdig lakkerte og dekorerte «kjøremaskiner», som sjelden er å se på landeveien. Den passer ikke helt for svippturen etter brød. 

For Boss Hoss er ikke som andre motorsykler. Kraften er ekstrem. Over 500 hestekrefter yter V8-motoren, som er av samme slag som de som sitter i amerikanske muskelbiler.

Fart er ikke det som trigger Bjørn Olaf Lervik.

– Jeg trenger ikke vise alle disse hestekreftene. Det holder å bruke 50–100 av dem - og bare nyte ferden.

Det var Lervik som brakte eksklusive Boss Hoss til Norge. Han oppdaget prototypen mens han utdannet seg til flyver i Daytona Beach i Florida i 1989.

“Mister Boss Hoss”, som kan kalles i de indre sirkler, er både importør og samler. Dessuten er han den som organiserer treffene hvor eierne av slike uvanlige kjøretøy møtes. 

Fascinasjonen for den særs spesielle sykkelen utviklet seg tidlig til en lidenskap.

– På det meste hadde jeg sju samtidig. Nå har jeg “bare” tre. Slik er det blitt etter litt forhandlinger i heimen, legger han til med et lurt smil.

I Norge finnes det ca 60 slike. Lervik har solgt omtrent 40 av dem.

– Jeg har importert, sørget for alle godkjenninger og levert videre.
 

Spesielt er det også at ingen Boss Hoss-sykler importeres nye til landet. Avgifter gjør nemlig syklene hinsides dyre. Men er de minst ti år gamle, kan de importeres til bare 10 prosent av den avgiften du ville måtte betale om den var ny. 

- Min siste kjøpte jeg for ti år siden, men «stallet» den og registrerte den først nå i vinter. Så her står 2016-modellen ti år gammel men likevel flunkende ny, forteller Lervik og peker.

Prisene starter gjerne rundt 400.000 kroner for brukte, men kan fort gå opp i 600.000–1 000.000 – eller langt mer for spesialbygde utgaver. En helt ny toppmodell vil glatt koste over to millioner kroner når avgiftene er medregnet.

Å få en Boss Hoss lovlig registrert i Norge er en historie i seg selv.

– Jeg henter sykkelen hjem fra USA først. Bilder av chassisnummer, E-merker, papirer – alt sendes så til den europeiske importøren i Tyskland, min venn Frank, som tar hånd om den formelle godkjenningsprosessen. Når alt er på stell, tar jeg sykkelen med til Biltilsynet I Drammen, forklarer Lervik.

Han legger ikke skjul på at prosedyrene er omstendelige. Så er han her til lands også den eneste som forstår seg på alle formalitetene knyttet til import og salg av Boss Hoss.

– Mekker du mye selv?

– Jeg skrur, men ikke for andre. Om noen ringer og søker råd eller veiledning, sier jeg aldri nei. Vi er jo en gjeng hvor alle kjenner alle. Og jeg har jo et personlig forhold til nesten alle kjøperne.

Mange legger på “litt” ekstra når de handler.

- Har du penger, får du akkurat det du vil ha. Spesialdesignet tank, for eksempel. Dine egne farger og lakkvarianter. Og så mye krom du orker.

Han peker på en av syklene sine.

– Dattera mi har alltid likt å sitte på. Med åra har det blitt færre turer med henne. Derfor lot jeg de flinke folka ved fabrikken i Miami lage et portrett av henne på bakskjermen. Det ser ut som et bilde, men er spesialdesignet med airbrush. Et lite kunstverk, ikke sant?

– Nå er hun med på alle turene, selv når hun ikke er det, legger han til.

– Temmelig spesielt produkt og marked?

– Ja, det er et sært marked. Lite. Men jeg har det alene. Jeg er ikke redd for konkurranse.

Kundene er ofte godt voksne menn med én ting til felles: De har råd.

– 100.000 kroner i ekstrautstyr er ingenting for de som er hekta.
 

Hvis du vil forstå miljøet, må du dra på treff. Her selges sykler. Her bygges relasjoner. Å gå rundt og studere andres doninger er noe av greia. 

Lervik står bak den norske Boss Hoss-foreningen og arrangerer samlinger flere ganger i året. Sist i Fevik. Han lager selv alle logoer og kjøper inn all “merch” - t-skjorter, jakker, capser. Premier også, så klart.

– Vi møtes, beundrer syklene våre, spiser, kjører turer i området og hygger oss.

Han beskriver opplevelsesrike turer til Vestlandet. Geiranger. Trollstigen.

– Sykkelen vekker oppmerksomhet over alt. Stopper jeg på Brygga i Tønsberg, skal “alle” prate og studere. Ikke lett å komme seg unna, skratter Lervik.

Men for ham og andre likesinnede stopper det ikke i Norge.  I sommer var han med på Europas største Boss Hoss-treff. Der var de råeste av de rundt 1000 syklene som finnes i Europa, sier den norske Boss Hoss-bossen.