Her er Larsens minnetale i sin helhet:

I flere år før krigen fjernet en demokratisk valgt politiker all motstand mot seg. Mennesker om sa ham i mot ble trakassert.

Kirken, advokater, journalister, politiske motstandere og andre som stilte kritiske spørsmål ble gradvis fengslet og borte. Ekstremismen fikk overtaket samtidig som krigsindustrien gikk på høygir. Alt som skjedde var synlig, men det var mange som ikke ville se. Det kunne da ikke bli en ny krig så få år etter første verdenskrig, som skulle være den siste krigen av de alle.

Først ble Østerrike og Tsjekkoslovakia overtatt.

Deretter begynte krigen da Nazi-Tyskland invaderte polen den 2. september 1939. Fortsatt var det mange som ikke ville se hva som var i ferd med å utvikle seg. Det var mange varsler om at Norge sto for tur, men det var fortsatt mange som ikke ville høre. Selv etter at et tysk troppetransportskip ble senket av en polsk ubåt utenfor Lillesand den 8. april 1940, ville man ikke starte mobiliseringen.

Sent på kvelden den 8. april ble det sendt ut nøytralitetsskip for å følge med på hva som skjedde i ytre Oslofjord. I tett tåke så mannskapet på den ombygde hvalbåten Pol III tyske skip. Leif Welding Olsen beordret varselskudd, som ble besvart av det tyske krigsskipet.

Mannskapet på Pol III gikk i livbåt, men det var ikke plass til alle. Kapteinen om bord, Leif Welding Olsen, overlot plassen til en av de andre, noe som førte til at han omkom som den første av omkring 12.000.

Høsten 1939 reiste omkring 10.000 menn ut på hvalfangst. 75 prosent av hvalfangerne var vestfoldinger. Flere av dem kom ikke hjem igjen før 1945 og 1946. De yngste som reiste ut var ikke mer enn 15 år. Da de kom hjem var de 20-21 år.

Norske sjøfolk fikk viktige oppgaver på allierte krigsskip og handelsskip. De mange hvalfangerne gjorde at hver femte krigsseiler kom fra Vestfold. Det var ingen fylker i Norge som tok et så stort tap pr 1.000 innbygger, som Vestfold.

Det var mer enn dobbelt så mange vestfoldinger som falt under krigen, som gjennomsnittet for Norge. Vi skylder dem alle en stor takk for offeret de ga for at vi skal få leve et godt liv i fred og frihet, uten at vi må leve i frykt for et hemmelig politi, vilkårlig fengsling og et meningspoliti.

I følge bokverket Våre falne, var det 65 fra Stokke som falt under krigen. Da panserskipene Eidsvoll og Norge ble senket utenfor Narvik var det to mann fra Stokke ombord: Trygve Henry Eriksen og Trygve Berg.

Langt flere hadde tilknytning til Stokke og ikke minst Melsomvik.

Da jageren Bath ble senket i august 1939 var det tre mann fra Stokke som omkom: Johan Borgen Gurijordet, Reidar Schrøder Hansen og Hans Wogn-Henriksen.

Det var mange vestfoldinger som tjenestegjorde på dette skipet. Ni mann fra dagens Sandefjord omkom.

8. mai er først og fremst dagen freden kom til Norge, men det er også vår nasjonale veterandag, en dag vi skal minnes alle dem som har falt for Norge i internasjonale operasjoner etter andre verdenskrig. Mer enn 100.000 av oss har tjenestegjort i Tysklandsbrigaden, Gaza, Kongo, Korea, Libanon, Somalia, Balkan, Irak, Afghanistan og mange andre steder.

Norske soldater har gjort tjeneste for freden i omkring 40 land. Omkring hundre har falt i alle disse operasjonene. I tillegg til militært personell, har Norge også bidratt med politifolk og sivile i internasjonale operasjoner. Målet for alle de militære og sivile operasjonene har vært å bidra til fred og frihet i de landene vi har deltatt.

Noen steder har vi lykkes.

Andre steder har vi feilet.

Alle steder reiste vi til med beste hensikt.

Vi reiste ut med ordene til Arnulf Øverland:

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv!

I dag er det ukrainerne som kjemper sin frihetskamp mot en brutal invasjonsstyrke. Russland garanterte Ukraina sin selvstendighet som motytelse til at Ukraina ville overføre alle atomvåpnene de hadde etter Sovjetperioden til Russland.

Den garantien hadde ingen verdi. I dag er det Ukraina som tar vår kamp. Dersom Russland vinner denne krigen, er det en stor fare for at de kan finne på å angripe andre land.

Jeg vil takke alle som har bidratt for Norge, både under krigen og ute i internasjonale operasjoner etter krigen. Vi skal også sende varme tanker til familiene til alle som har gjort tjeneste for Norge.

Familiene er våre usynlige helter.

Å være igjen hjemme i usikkerhet kan være den vanskeligste jobben. Jeg vil også takke alle dem som tjenestegjør i Norge i dag. Alle dem som sørger for at vi andre kan sove trygt om natten, og som bidrar til at Norge fortsatt er et fritt og selvstendig land.

Kjære veteraner fra motstandskamp og internasjonale operasjoner, samt øvrige fremmøtte – gratulerer med dagen!