Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

Men først og fremst er den en fortelling om et liv preget av nysgjerrighet, utholdenhet og viljen til å gå egne veier.

– Dette er egentlig ikke en klimabok. Det er en bok om livet mitt.

Sier Trygve Meyer og åpner den over 400 sider tykke selvbiografien. Men naturligvis måtte han ha med et kapittel om klimasaken også i denne boka som spenner over hans lange liv - fra 1934. Siden 2020 har han nemlig for egen regning utgitt fire bøker om klimasaken - en på norsk og tre på engelsk.

– Hver epoke står for seg. Barndommen, skoleårene, marinen, yrkeslivet og pensjonisttilværelsen. Klimadebatten er bare én del av historien, sier han.

Boka er skrevet som en reise fra oppveksten på Store Gjennestad og som seinere førte ham til oppgaver i internasjonale organisasjoner, FN-oppdrag og miljøarbeid over store deler av verden.

Krigen formet barndommen

Det er likevel oppveksten som ligger hans hjerte nærmest.

Store Gjennestad var mye mer enn en gård. Det var et lite samfunn med mange ansatte og et yrende liv.

– Det er egentlig denne delen av boka jeg synes er viktigst, sier Meyer.

Han beskriver livet på gården under okkupasjonen, med tvangslevering av mat, arbeidsfolk, hjemmefront, jøssinger og nazister – og hvordan alt hang sammen.

Faren var borte nesten hele krigen. Som sjømann deltok han i den allierte krigsinnsatsen med lasting av krigsmateriell til konvoiene over Atlanteren. 

Moren var hjemme med ansvaret for hele den omfattende gårdsdriften, familien og de mange som arbeidet der.

– Mor holdt driften i gang gjennom hele krigen. Hun er nok den personen jeg beundrer mest.

Da faren kom hjem etter fem år, kjente han knapt igjen de åtte ungene sine.

- Vi var en hel haug med unger på tunet dagen da han hjem. For å være på den sikre siden klemte han alle som en, forteller Trygve og setter i en god latter.

I boka forteller han også om guttestrekene og barnas egen «motstandskamp».  Sammen med kamerater samlet han tomhylser etter tyske øvelser, laget hjemmelaget krutt og sprengte postkassa til lokale nazister.

Livet begynte som pensjonist

Etter marinen tok Meyer høyere skipsførereksamen og begynte etter hvert i Intertanko – den internasjonale organisasjonen for uavhengige tankrederier.

Der arbeidet han i 17 år med miljøspørsmål knyttet til skipsfarten: oljeutslipp, luftforurensning, mottaksanlegg og internasjonale miljøkonvensjoner.

Det ble starten på en internasjonal karriere.

Han deltok som observatør i FNs sjøfartsorganisasjon IMO og ble seinere uavhengig konsulent på miljøoppdrag verden over.

– Da jeg ble pensjonist, begynte egentlig livet, mener han.

Mens mange trapper ned, reiste Meyer videre som konsulent på oppdrag for FN og internasjonale organisasjoner. Som 78-åring fikk han sitt siste store FN-oppdrag: å utarbeide beredskapsplaner for oljeutslipp i Rødehavet og Persiabukta.

- Men så skjønte de at denne konsulenten var 78 år og engstet seg nok for at kompetansen begynte å skrante.

Likevel fortsatte telefonen å ringe. 

- Folk spurte om jeg kunne komme og løse nye oppgaver. Det siste ble et oppdrag i Doha i Qatar.

Klimadebatten ble et nytt prosjekt

I 2019 tok livet en ny retning. Greta Thunberg ble et hett navn i klimadebatten og en kritisk Meyer bestemte seg gå i dybden på stoffet.

Han mener dagens klimaforskning bygger på ufullstendige premisser og argumenterer i boka for at naturens egne prosesser spiller en langt større rolle enn menneskeskapte CO₂-utslipp. Det er et syn som avviker fra den vitenskapelige hovedoppfatningen og fra konklusjonene til FNs klimapanel.

– Jeg stiller spørsmål ved om vi har forstått hele bildet, sier han.

Han understreker samtidig at han ikke er motstander av alt som gjøres.

– Elektriske biler gir renere luft i byene. Det er positivt. Men spørsmålet er om hele det grønne skiftet er bærekraftig.

Bøkene Meyer har skrevet om klima har han sendt til universiteter og forskningsmiljøer over hele verden – for egen regning.

Responsen har vært beskjeden.

– Men det gjør ikke noe. Jeg skriver fordi jeg mener spørsmålene er viktige.

Nye mål

I dag er kroppen mindre samarbeidsvillig enn før.

To hofteoperasjoner satte punktum for skiturer og jakt på Hardangervidda. I stedet sykler han elektrisk trehjulssykkel.

Målet er uvanlig: Å sykle en sammenlagt distanse tilsvarende en tur til Nordkapp.

– Foreløpig har jeg ikke kommet lenger enn til Steinkjer, skratter han fornøyd.

Han spiller fortsatt trompet i Sandefjord Veteranensemble.

For Trygve Meyer er ikke Mestring slutten på historien. Han arbeider allerede med neste bok.

Den skriver han til sitt eneste oldebarn. Her formidler han egne tanker om årsakene til global oppvarming og hvilken rolle menneskelig aktivitet, geologi og sola spiller i dette bildet.

- Men jeg venter på å se hva FN-konferansen Coop 90 i Italia konkluderer med før jeg skriver ferdig. Oldebarnet mitt vil leve lenge nok til å se om mine synspunkter og teorier holder mål, sier den kvikke 92-åringen i Rådyrveien.