Hans Ellefsen - mer kjent på Island enn i Stokke

- For meg er det et tankekors hvor lite påaktet Ellefsens navn er i norsk hvalfangsthistorie, sier Per-Eivind Johansen. Etter Svend Foyn er han nemlig en av næringens store skikkelser. På Island derimot holdes minnene om Ellefsen og hans bidrag til samfunnsutviklingen levende, blant annet gjennom en egen forening av utflyttere fra Flateyri. Her startet Ellefsens islandske hvaleventyr for 135 år siden - i 1889. 

Opp gjennom årene har flere grupper med representanter for Vestfold Fylkeskommune og tidligere Stokke kommune vært på besøk på Sagaøya. Fylkeskommunen bidro for en del år siden også med midler til restaureringen av den siste synlige rest av stasjonen i Flateyri, en pipe. Nå står den der som en høyreist bauta over hvalfangstpioneren fra Stokke.

I 1996 var det 140 år siden Hans Ellefsen ble født. I et jubileums-perspektiv var ikke 140 år av de «rundeste». Likevel bestemte islendingene seg for å ville hedre navnet til den norske pioneren.

- En dag i 1996 kom det brev fra den norske ambassaden på Island med spørsmål om vi ønsket å delta i markeringen i Reykjavik, forteller tidligere og mangeårig kultursjef i Stokke, Bjarne Sætre. På det tidspunkt var det svært få som hadde noe særlig kjennskap til Ellefsen. Heller ikke ordfører Per-Eivind Johansen, som sammen med kultursjefen og Elfi Sverdrup dro som Stokkes representanter til markeringen.

Deltakelsen i høytideligheten ble en øyeåpner, forteller de to. Rådhussalen i Reykjavik var fullpakket av gjester for anledningen.  Det sa mye om hvilken posisjon denne mannen hadde på Island.
 

- Hans Ellefsen vant i sjelden grad islendingenes aktelse og takknemlighet. Han var hjelpsom og gavmild, ga bidrag til veibygging i området og flere ungdommer fikk støtte til utdanningen sin. Slik bidro han til å mildne det negative inntrykket den jevne islending hadde av nordmenn. Hvilken aktelse han ble til del, kommer klart til uttrykk ved at han ble utnevnt til ridder av Danebrog, forteller Johansen.

Jubileet i 1996 åpnet en viktig kanal mellom Stokke, Vestfold fylke og den driftige utflytterforeningen i Reykjavik. Men de seinere år har kontakten dabbet av.  

- Jeg tror de på Island savner en mer levende forbindelse hit til Ellefsens hjemsted, sier Sætre. Johansen legger til at situasjonen nå preges av at det ikke er noen som «holder i» kontakten med Flateyri-miljøet.

For å gjøre Ellefsens livsverk kjent, mener Sætre og Johansen det nå er viktig er å få oversatt Smári Geirssons store islandske hvalfangsthistorie til norsk.

- I dette verket har Hans Ellefsen en svært sentral plass. Det er på høy tid at vi gjør oss kjent med hva denne mannen fra Skjærsnes har bidratt med på Island, sier de to.  

Ellefsen flyttet til Island i 1880-årene. Her tok han islandsk statsborgerskap - det var et krav islandske myndigheter stilte for å gi konsesjon til hvalfangst - og etablerte i 1889 en stor hvalfangststasjon i Ønundarfjord på nordvestkysten av Island.

- Men i 1901 ble Ellefsens landvirksomhet rammet av brann. Stasjonen ble lagt i ruiner. På denne tid hadde han imidlertid sammen med sin bror Andreas bygget opp enda en hvalstasjon på Islands østkyst. Stasjonen ble kalt verdens største på den tida, forteller Johansen. På det meste var her 400 arbeidere.

På ett år ble det eksportert 10.000 tønner hvalolje, 10.000 sekker guano og kraftfôr og flere tonn barder fra anlegget på Askneset. Bardene oppnådde forøvrig god pris blant annet i korsettindustrien i Europa. I denne virksomheten hadde de i sving ni fangstbåter foruten transportskipet «Barden». Dette ble brukt i den lokale transporten og til å taue hval fra feltene til landstasjonen.
 

- I tillegg hadde de transportskipet «Einar Simers», som hver vår og høst fraktet mannskaper til og fra hvalstasjonene. Blant disse var det mange fra Vestfold, forteller Johansen. Skipet fraktet også hvalprodukter ut til markedene og brakte kull og andre fornødenheter med tilbake til stasjonen på Island.

På Solbakki på Flateyri bygde Hans Ellefsen opp en etter forholdene meget representativ bestyrerbolig. 

- Da han forlot Island, solgte han boligen til sin venn, rådsherre Hannes Hafstein, seinere statsråd for islandske saker og kjent lyriker. Hafstein flyttet imidlertid bygningen til Reykjavik. Der står den fremdeles og eies av den islandske staten under navnet Rådsherrabustadur. Den har siden vært brukt som statsminister- og representasjonsbolig. I dag er den fortsatt representasjonsbolig, sier Johansen.

I 1911 forbød Alltinget all hvalfangst på Islands sjøterritorium, også all hvalindustri på land. Et år seinere ble Ellefsens landstasjon på Askneset stengt. Han hadde da drevet hvalfangst på Island i 23 år. Mye av virksomheten ble da flyttet til Durban i Afrika.

- Å delta i den islandske markeringen av Hans Ellefsens fødsel, ble en øyeåpner, forteller Stokkes tidligere kultursjef, Bjarne Sætre, og tidligere Stokke-ordfører Per-Eivind Johansen. Foreningen Ønfirdingafelagid, en av Islands største, er sterkt engasjert i å holde Hans Ellefsens navn levende. I en av kalenderne deres er også Vestfold-delegasjoner på besøk avbildet.