 |
| Allerede i januar starter Meyer å så innendørs. Konvoluttene med frø som hun selv har samlet, ligger i konvolutter og er merket med utsåingstid. |
I lagets arbeid for å øke oppmerksomheten rundt temaet er Sigrun Meyers frodige økologiske beredskapshage utvalgt som læringsarena.
Her, mellom bærbusker, pallekarmer og urter, er medlemmer og alle andre interesserte invitert til å følge med gjennom hele vekstsesongen.
- Sigruns hage er et ypperlig sted for å lære hvordan man kan dyrke mat, bygge jord og ta vare på råvarer uten å være avhengig av avanserte systemer eller kunstgjødsel, mener Kirsti Lund.
– Dette handler om å ta tilbake gjengs kunnskap hos tidligere generasjoner og gjøre den relevant igjen, sier hageeieren selv.
Hagen som lærerom
Hagen hennes er et levende klasserom hvor naturens eget kretsløp står i sentrum. Her dyrkes et imponerende mangfold av matvekster, frukt, bær og urter – alt bygget opp med tilgjengelige ressurser på eiendommen og økologiske prinsipper.
Hun høster moreller, pærer og plommer, et stort utvalg bærvekster som rips, solbær, stikkelsbær, honningbær, aronia, blåbær og bjørnebær. Jordbær og månedsjordbær vokser side om side med rabarbra, nyper og svarthyll.
- Også disse dyrker jeg, sier Meyer og holder fram en skål med valnøtter.
I drivhuset trives tomater, agurker, chili, paprika og physalis, mens friland og pallekarmer bugner av poteter, beter, løk, grønnkål, erter, squash, selleri, salat og gresskar.
Urtene har også en sentral plass: løpstikke, oregano, timian, rosmarin, sitronmelisse, salvie og ulike myntetyper brukes både til mat, te og konservering.
 |
| Pallekarmer er lurt å starte med for den som ønsker å skape seg en «beredskapshage», sier Sigrun Meyer i Bygdekvinnene. |
Hvordan starte en beredskapshage?
Mange tror man trenger store arealer for å bli mer selvforsynt, men ifølge Meyer kan alle begynne i det små.
– Selv en balkong eller noen store krukker kan gi mye mat og erfaring, forklarer hun.
Pallekarmer trekkes fram som en av de enkleste måtene å komme i gang på. Typiske størrelser er 60×80 eller 80×120 centimeter, og de kan plasseres både på plen og grus.
Matberedskap i praksis
Beredskap handler ikke bare om å dyrke maten, men også om å kunne ta vare på den. Derfor fokuserer bygdekvinnene på tradisjonelle metoder for lagring og foredling.
I Meyers hage saftes, syltes, fermenteres, tørkes, saltes, fryses og hermetiseres det gjennom hele sesongen. Urter tørkes til vinterbruk, grønnsaker fermenteres, og bær blir til saft og syltetøy.
- Målet er å kunne klare seg bedre dersom strømmen går eller butikkene blir tomme, forklarer hun
 |
| Hvitløken ble plantet seinhøstes i fjor. I sommer kan hun høste 250 stykker. |
Vil nå barn og unge
Et viktig mål med prosjektet er å vekke interesse hos yngre generasjoner. Under Stokkedagene planlegger Bygdekvinnene både stand, smaksprøver og praktiske aktiviteter rettet mot barn og unge, ja, deres foreldre også.
Gjennom beredskapsåret ønsker Bygdekvinnene å gjøre folk mer bevisste på hvilken kunnskap som allerede finnes lokalt – og hvordan den kan bli avgjørende i framtida.
For når man lærer å lage jord av avfall, dyrke egne grønnsaker og lagre maten selv, oppstår det noe mer enn bare avlinger: Trygghet.
