Johan O. Smith ble omvendt ombord på krigsskipet Thor. Nå har alle instanser sagt ja til å heve vraket og sette det på land.

Hva som nå skal skje? Bratli lener seg rolig tilbake:

- Vi ligger på svai, humrer marineveteranen som leder prosjektgruppa. Neste steg er avhengig av vær og vind - og Brunstadstiftelsen. 

Det er en ganske skjellsettende hendelse som knytter Thor til Brunstad. Ombord hadde nemlig kanonér Johan Oscar Smith den skjellsettende religiøse opplevelsen som førte til hans omvendelse. Åpenbaringen fikk han i kanontårnet seint på natta under hundevakta 17. mai 1898. 

Denne hendelsen skulle med tida legge grunnlaget for den verdensomspennende vekkelsesbevegelsen som seinere ble kalt Smiths venner, i dag Brunstad Christian Church.

Brunstadstiftelsen har derfor en spesiell motivasjon for å få hevet vrakrestene. Alle instanser har nå gitt «go» til hevingen. Den siste bøyen ble rundet da kommunestyret i Sandefjord i vinter ga sitt endelige ja. Nå venter prosjektgruppa på at Brunstadstiftelsen trykker på knappen. 

Vrakrestene av Thor ligger nedsunket på dybder mellom 6 og 14 meter ved Hoftøya i Færder. Skipet sank i dårlig vær under tauing til opphugging i Stavanger i mars 1919. På 1950-tallet skal det ha blitt gjort sprengningsarbeider slik at vraket ble delt i to.

Forholdene i fjorden må være optimale når hevingsarbeidet skal gjøres. Rolig sjø og klar sikt i vannet er en forutsetning. Når hevingen, som opplagt må bli av det spektakulære slaget, vil skje, ligger derfor et stykke fram i tid. Men alle de materielle og tekniske ressurser som trengs, er på plass den dagen Brunstadstiftelsen gir klarsignal.

Thor var den siste og største av fire monitorer som ble bygget av den norske marinen på slutten av 1800-tallet. Krigsskipstypen ble konstruert av John Ericsson under den amerikanske borgerkrigen. Den var kjennetegnet ved sitt lave, flate skrog og pansertårn med kanoner. Skipene var spesielt utviklet for kystforsvar og var særlig kjent for sin evne til å manøvrere i grunne farvann og nær kystlinjer.

Men Bratli understreker at Thor ikke bare var et krigsskip. Skipet var et teknologisk under, et symbol på innovasjon innen maritim krigføring.

- Som krigsskip endret monitorene sjøkrigen fullstendig og avsluttet en tusenårig historie med seilkrigsskip. Nye oppfinnelser som dampmaskin og propell ga framdrift og manøvreringsevne. Vi snakker virkelig om et paradigmeskifte! Med monitorene var de store linjeskipenes tid forbi, forteller Bratli. 

Monitorene ga støtet til utviklingen av en ny generasjon orlogsfartøy. Moderne, kraftig hurtigskytende skipsartilleri kom også med monitorene, forteller marinemannen. 

Thor ble mobilisert fra opplagshavna i Melsomvik ved to anledninger, først i 1905 ved unionsbruddet med Sverige og seinere den 2. august 1914 i forbindelse med utbruddet av første verdenskrig. 

Men Thor var gjennom sin tjenestetid på 44 år aldri involvert i skarpe oppdrag. Skipet fungerte imidlertid som base for sjømilitære øvelser og trafikkerte havner som blant andre Mærdø, Grimstad, Lillesand og Fredriksværn. 

Vraket representerer et av få gjenværende tårnfartøy i verden.

- Bevaringen er et musealt ansvar, presiserer Bratli. Men alle kostnader forbundet med prosjektet påhviler stiftelsen. For prosjekter som dette må man ha et 100-års perspektiv. Også langtidskostnadene knyttet til monumentet har Brunstadstiftelsen derfor forpliktet seg til å bære.  

Skrogrestene er i forbausende god stand, forteller Bratli. Metallprøvene viser forsvinnende liten svekkelse, mye takket være kvaliteten på materialene, som kan likne litt på det som seinere ble stål. Tynne plater ble montert sammen lag for lag.

- Den norske marinen var langt framme i teknologisk utvikling. Forutseende marinefolk skuet til de store nasjonenes krigsmateriell, først og fremst Royal Navy, tok kontakt og fikk tegninger til å bygge disse små krigsskipene. Store skip hadde landet ennå ikke evne til å lage den gang.

Plasseringen av Thor på Brunstadodden har stor symbolkraft for alle med tilknytning til Brunstad-menigheten. Imidlertid vil prosjektgruppa at kulturminnets historikk skal settes inn i en større samfunnsmessig sammenheng.

- Som et offentlig kulturminne er det helt sentralt for oss å fortelle hvor viktig Thor er som et unikt krigshistorisk minne. Thor og monitorene er eksempler på den industrielle innovasjonen som etter hvert fikk så stor betydning for skipsnasjonen Norge, sier Bratli.

Marinens havn i Melsomvik og kystfortene på Sundåsen og Håøya hører alle med i beretningen om denne delen av norsk militærhistorie. Men i fortellingen hører også andre historier med, blant annet Bogen som forsyningsanlegg for Torp flystasjon og gårdshistoriene til Brunlanes og hvalfangstpionér Hans Ellefsens Skjærsnes. 

- Formidlingen vil skje på informasjonstavler med blant annet QR-koder og digitale lenker til utfyllende historie og bilder. En hovedtavle ved kyststien vil gi et omriss av fartøyets historie og invitere alle til å besøke kulturminnet, forteller prosjektleder Bratli.

• Sjøsatt ved Carljohansværn verft i Horten i 1872.
• Var den siste av fire monitorer som ble bygget i Norge. 
• Hadde en besetning på 85 til 95 mann. Med dampmotor på ca. 500 hestekrefter gjorde den 6-8 knop. Lengde 66 meter, bredde 15m, dypgående 4m.
• Hadde fra1872 til 1918 to «hjemmehavner», Karljohansvern i Horten og fra 1899 marinebasen i Melsomvik. 
• Ble i 1919 solgt til i Stavanger skibsopphugging Co.
• Under sleping til Stavanger ble vinden så kraftig at slepetrossa måtte kuttes. Thor drev inn mot fjellsiden på Hoftøya og sank.
• Et antall granater ble fjernet fra vraket så seint som i 1993.
• Vraket har vært og er stadig et populært mål for fritidsdykkere.

Kilder: Notat fra Kjell Arne Bratli, Norsk Maritimt Museums tilråding, Wikipedia