Vear-beboere finner tilbake til Stokke sentrum.

Thor Einar er født og oppvokst på gården på Vear. Berit kom opprinnelig fra Ski, men flyttet til Vestfold som 19-åring for å gå på lærerskolen på Eik. De giftet seg i 1972 og bosatte seg på Vear, der de ble værende i over 50 år.

– Det var et stort hus og mye eiendom å holde ved like. Vi skjønte at det begynte å bli i meste laget i vår alder, forteller Berit.

For nærmere fire år siden solgte de den gjenværende eiendommen til en eiendomsutvikler, i håp om å kunne velge seg en leilighet når området ble utviklet. Men prosjektet ble stående på stedet hvil.

I august 2024 leste Berit om planene for Bærefjelltunet.

– Jeg sa til Thor Einar at vi i det minste kunne gå og se. Det var jo helt uforpliktende, forteller hun.

Thor Einar var i utgangspunktet innstilt på at de skulle bli boende på Vear. Men da de fikk se tegningene og planene for Bærefjelltunet, tok det ikke lang tid før skepsisen forsvant. Allerede etter det første møtet var de så godt som bestemt.

Valget falt på en av de to største toppleilighetene i bygget – 132 kvadratmeter med tre soverom. Beslutningen ble tatt to år før innflytting.

– Det var godt å ha så lang tid til å forberede seg mentalt. Vi visste at vi skulle flytte, men vi behøvde ikke å gjøre det over natta, sier Berit.

Da flyttedagen nærmet seg, ble det likevel hektisk – huset og uthusene rommet eiendeler samlet gjennom flere generasjoner.

I sommer gikk flyttelasset fra Vear til Stokke sentrum. For Berit og Thor Einar er det fremdeles litt uvant å ha flyttet fra Vear, men de har allerede funnet seg godt til rette i bygda. 

– Selv jobbet jeg i 40 år på Vear skole og var i 16 år også aktiv i lokalpolitikken. Når vi dessuten har mange av vennene våre her, var det med en god følelse vi flyttet «tilbake», selv om Stokke nå er en del av Sandefjord, sier Berit.

Den opprivende striden om kommunesammenslåingen husker de svært godt.

– Det var en vond konflikt, erindrer Thor Einar. Det viktigste for vår del, og mange med oss, var at Stokke ikke ble delt. Om kommunen ble innlemmet i Tønsberg eller Sandefjord var ikke det viktigste, men at den ble bevart som en helhet.

En av de største bekymringene ved å bytte gård med leilighet var hvordan de skulle få plass til familien. Berit og Thor Einar har to barn og seks barnebarn i alderen ni til 17 år. Når alle er samlet, er de tolv rundt bordet.

Den nye leiligheten er derfor innredet med tanke på overnattingsbesøk, med gjesterom for både voksne og barn. I tillegg har Bærefjelltunet et eget gjestehus som beboerne kan leie til familie og venner.

Nærheten til jernbanestasjonen var også viktig, siden den øvrige familie bor i Oslo.
 

Berit og Thor Einar flyttet inn i juni, og har allerede fått et godt inntrykk av bomiljøet. To ganger i uken møtes beboere til petanque, med kaffe og vafler etterpå.

– Sist vi var med, var vi 23 personer. Det er et veldig hyggelig tiltak og en fin måte å bli kjent på, sier Berit. Det sosiale fellesskapet mener de er særlig viktig i en bolig der flere bor alene.

Selv har de ingen problemer med å fylle dagene: Trening tre ganger i uka, litt golf om sommeren, og for de begge frivillig engasjement på Stokke bygdetun. Thor Einar var for øvrig med på å etablere Travmuseet og er æresmedlem i Stokke og omegn Travforening. 

Med Berits mange år i lokalpolitikken og Thor Einars 40 år i Lions, har de et bredt nettverk i bygda.

– Derfor føles det ikke som om vi har flyttet til et nytt og fremmed sted, sier Berit.
 

De hadde flere gode grunner til å flytte fra Nøtterøy til Stokke, Erik Bleken og Unni Karin Seim. At de samtidig slipper å legge igjen 70 kroner i bomringen hver gang de kjører gjennom Tønsberg, var ikke den viktigste – men heller ikke helt uvesentlig.

I sommer solgte de eneboligen på Nøtterøy og flyttet inn i en toppleilighet i Stokke Hageby. Nærhet til familien, mindre vedlikehold og kort vei til noen av Vestfolds beste fugleområder er blant fordelene de trekker fram.

Eriks tilknytning til Stokke veide også tungt. Moren hans bodde her i mange år, søsteren bor her fortsatt, og broren holder til like i nærheten på Vear.

Dessuten er han en ivrig fugletitter. Gjennestadvannet, Mølen, Hemkilen, Klåstadkilen, Melsomvik og Akersvannet har vært faste turmål gjennom mange år.

– Det er et veldig fint fugleområde her, sier Erik.

Beliggenheten har også praktiske fordeler. En av døtrene bor i Kristiansand, og fra Stokke er veien sørover litt kortere enn fra Nøtterøy.

Og så er det bomringen.

– Hver dag jeg kjørte gjennom, la jeg igjen 70 kroner i bom. Takk og pris - det slipper vi nå, sier Erik.

Samtidig verdsetter de nærheten til tog og buss og på kombinasjonen av et lite sentrum og naturen rett utenfor døra.

– Vi har jo ikke opera eller kino her i Stokke, men det er ikke langt unna. Det vi har, er en fin blanding av litt by og masse natur rundt, sier Erik.

Unni Karin driver med hobbymaling på porselen og glass og møter jevnlig en gruppe på 7-8 personer i Kjøpmannskjær.

Begge trekker fram at de er blitt godt mottatt i sitt nye nabolag.

– Det er lett å bli kjent her, og folk er veldig trivelige, sier Erik.

Paret har allerede prøvd petanquebanen utenfor og ser fram til flere sosiale samlinger. De vurderer også å engasjere seg frivillig – kanskje med søppelplukking eller leksehjelp.

– Vi får se hva som passer. Men det er godt å kjenne at man har lyst til å bidra, sier Erik.